I "Nye rejsende" følger vi en ung kvinne som akkurat har begynt i jobben som gymnasielærer. På sin første arbeidsdag møter hun en mann på toget, som til tross for å være gift og ha barn, vekker sterke følelser i henne. Boken er en dyp og gripende utforskning av det å kaste seg inn i relasjoner, om den intense følelsen av nervøsitet og lengsel som preger hennes hverdag som lærer. Den skildrer opplevelsene av å være usikker og akavet, samtidig som den har et fandenivoldsk preg. Gjennom bilder av sex, vodka, sigaretter og togturer, setter Tine Høeg søkelys på det å ikke føle seg hjemme i sin egen hverdag, og motet det krever å gå i retning av det ukjente. Fortellingen beveger seg mellom poesi og prosa med et enkelt og presist språk som gir stor tyngde og intensitet til beskrivelsene. Den rommer et mangfold av følelser, fra sorg og desperasjon til en lett humor som sparker under beltestedet. Pressen roser Høeg for hennes enkle og dyptfølende debut, hvor hun briljerer med sin sikre stemme og stramme stil. Politiken skriver: «Tine Høeg excellerer i det enkle i sin sjove og ømme debut […] Det er bare helt enkelt: en sjov og øm minimalisme med en stemmeføring så sikker og en stil så stram, at man kun kan glæde sig til mere.» Boken har dermed blitt en uunngåelig del av moderne litteratur, hvor leseren blir trukket inn i en verden som er både bittersøt og fylt med innspill som gir gjenklang langt utover sidene.
