Marianne Larsen tar leserne med på en reise gjennom kjente temaer, sett fra nye perspektiver, i sin nyeste bok, som er konstruert som ett langt dikt. I "SIG MIG ET UNDERJORDISK TRÆ MED VINDENS UDTALE" undersøker hun grensene mellom drøm og virkelighet, så vel som språk og eksistens. Med en tittel som åpner for nysgjerrighet, stiller Larsen spørsmål ved hva et underjordisk tre egentlig er, og hvordan lyden av vinden uttales. Diktets jeg er i konstant utvikling; det "våkner som atomer", "udklædt som foster", og betrakter omverdenen med friske øyne. Samtidig er jeget preget av erfaring, og mylderet av tanker dreier seg om livets mysterier og jegets plass i det hele. Er det kanskje jeget som skaper sin egen virkelighet gjennom ordene, på samme måte som en musiker skaper harmoni med sitt instrument? Med sin evne til å eksperimentere med språk og form, fortsetter Marianne Larsen å imponere og inspirere i denne samlingen av lyriske refleksjoner. Larsen, som debuterte i 1971 med digtsamlingen "KONCENTRATIONER", viser at hun også i sitt seneste verk er villig til å lete dypere i lyrikkens muligheter.
