I denne gripende gjenutgivelsen av "Tarkovskijs heste" utforsker forfatteren temaer som livets sårbarhet og den uunngåelige prosessen mot slutten. Boken skildrer den hjerteskjærende reisen til en far som, etter å ha blitt rammet av sykdom og demens, ikke lenger kan bo hjemme. I stedet må han flytte til et pleiehjem, før han til slutt blir innlagt på sykehuset, der han dør som følge av fysisk svikt. Gjennom teksten får leseren innsikt i hvordan både konen, barna og andre pårørende reagerer på hans situasjon. Forfatteren formidler denne prosessen med en nøkternhet og presisjon som avspeiler den brutale realiteten av å miste en kjære. Samtidig gis det glimt av farens tidligere liv, noe som skaper en dyp kontrast mellom hvem han var og den nåværende tilstanden. Dette er en rørende fremstilling av tap og minner, og et vitnesbyrd om kjærlighetens kraft i vanskelige tider.
