I en tid der arbeid er i fokus, blir diskusjonen omkring arbeidets natur og vilkår mer relevant enn noensinne. Selv om mye av det fysisk krevende arbeidet har blitt flyttet til fjerntliggende land, er det viktigere enn noensinne å anerkjenne de mennesker som står bak produksjonen av varene vi benytter oss av, og som ofrer store deler av sine liv til underbetalt og monotont arbeid. Den franske tenkeren Simone Weil (1909-1943) var en dypt engasjert fortaler for rettferdighet og solidaritet med arbeidsklassen. Hennes tidlige liv var preget av marxisme, pasifisme og en intens politisk aktivisme, noe som utviklet hennes unike syn på sosial urettferdighet som virkelig kommer til uttrykk i hennes skrifter. I 1934 tok hun et års permisjon fra sitt lærerjob for å jobbe anonymt på to forskjellige fabrikker. Til tross for sin bakgrunn fra den borgerlige klassen, søkte hun å forstå den arbeiderklasse som hun var så opptatt av. 'Erfaring fra livet ved fabrikken' er et dyptgripende arbeid, hvor Simone Weil bruker sitt skarpe språk og sin empati til å belyse de utfordringene arbeidsfolk møter, med en intensitet som fortsatt resonnerer i dag.
