Reza Shah er en sentral skikkelse i Irans moderne historie, og hans påvirkning har blitt tolket på ulike måter av historikere og samfunnsvitere gjennom tidene. Før den islamske revolusjonen i 1979 ble Reza Shah fremstilt av staten og i litteraturen fra Pahlavi-eraen som en patriotisk soldat og nasjonalhelt. Dette narrativet skildret ham som en redningsmann som tok Iran bort fra ruin og ødeleggelse, som i stor grad ble tilskrevet de inkompetente og egeninteresserte Qajar-herskerne. Her ble Reza Shah en heroisk figur som forvandlet et ustabilt og tilbakestående land til en moderne nasjon. I kontrast til denne oppfatningen, har fortolkningene som etterfulgte revolusjonen, beskrevet hans maktovertakelse som en britisk kolonialistepisode. I en tid der kolonisering ble stadig mer upraktisk og upopulært, så britene en mulighet til indirekte å styre Iran gjennom Reza Shah. Denne dualiteten i synet på Reza Shah gir et unikt innblikk i hvordan historisk narrativ kan formes av politiske omstendigheter og tidsepoker.
