Enten du elsker det eller hater det, er ingen tvil om at gatenettverket i Manhattan er selve symbolet på New York. Utformet i 1811 av en kommisjon bestående av tre personer, hvor den sterke Grunnleggeren Gouverneur Morris hadde en sentral rolle, foreslo planen et dusin parallelle boulevarder som krysser i rette vinkler med mange dusin parallelle gater som skaper et uniformt rutenett. I denne planen ble åser og daler, bekker og dammer, skoger og myrer fullstendig utvisket; likeså ble landsbyer, veier, gårder, eiendommer og generasjoner med eiendomsgrenser utradert. Alt dette skulle forsvinne når rutenettet dekker øya, som en tung frakk over landet, den tette underkjole til den framtidige byen. Ingen annen rutenett i den vestlige sivilisasjonen har vært så omfattende og ensartet som det som ble pålagt i 1811, og begrunnelsen var god. Da planen for rutenettet ble kunngjort, var New York knapt to hundre år gammelt; en overgrodd by ved den sørlige spissen av Manhattan, et beryktet kaos av gater som var lagt ut etter grunneieres skjønn. For å bringe orden i dette kaoset og skape et bedre bymiljø ble rutenettet en uunngåelig løsning.
