Eric Dolphy (1928-1964) var en monumental figur i utviklingen av 60-tallets avant-garde musikk, som oppsto fra hard bop-miljøet på slutten av 50-tallet. Til tross for sitt tragisk korte liv etterlot han seg en dyp og varig innflytelse på jazzmusikkens landskap. Dolphys intense tilnærming og utforskning av lyden kom i stor grad fra samtidige innovatører som Coltrane, Mingus, Ornette Coleman, Cecil Taylor, og Andrew Hill, og ble også påvirket av tidligere jazzstiler som New Orleans og bop, samt ulike ikke-vestlige musikkuttrykk og moderne klassisk musikk, inkludert Varese. Gjennom banebrytende solokomporsisjoner i jazz, forble Dolphy en sentral skikkelse i 'third stream'-bevegelsen som ble ledet av John Lewis og Gunther Schuller. Hans spesielt personlige og talende spillemåte har inspirert en rekke musikere den dag i dag. Jazzforskere Tepperman og Simosko utforsker alle aspekter av Dolphys imponerende musikalske prestasjoner, fra hans tidlige arbeid med storband og samarbeid med Chico Hamilton, til hans egne grupper i Europa, og vektlegger hans rike musikalske arv.
