Da "Free Jazz" ble utgitt i 1974, var det den første grundige studien av den nye musikken til innovatører som Sun Ra, Ornette Coleman og Art Ensemble of Chicago. Ekkehard Jost fokuserer på musikken – ikke livene – til utvalgte svarte jazzkunstnere som banet vei for en ny form for afroamerikansk musikk, noe som resulterte i en dypere analyse av fenomenet fri jazz. Jost påpeker at fri jazz ikke er helt fri; hver konvensjon fra den gamle musikken ble avskaffet, men nye konvensjoner dukket opp, enten de var rytmiske, melodiske, tonale eller kompositoriske. For eksempel var John Coltranes overgang til modalmusikk styrt av andre prinsipper enn Colemans melodiske utforskninger, mens Sun Ras fokus på tekstur og rytme skapte en helhetlig lyd som skilte seg markant fra Mingus' formrelasjon. I "Free Jazz" presenterer Jost ti 'stilportretter', musikkbilder som utforsker stilene og teknikkene til John Coltrane, Charles Mingus, Ornette Coleman og Cecil Taylor.
