I en dyptgående biografi blir leseren kjent med det komplekse livet til George Wallace, som vokste opp i fattigdom i en tid preget av Roosevelt, og som senere ble en nasjonalt kjent skikkelse under segregasjonens mørke dager. Som guvernør i Alabama ble Wallace kjent for sin brennende motstand mot borgerrettigheter, og han blir ofte husket som en av de siste store demagogene fra Jim Crow-søren. Denne biografien går imidlertid dypere enn det ensidige bildet av Wallace; den avdekker hans betydning som talerør for en bølge av arbeiderklasseresentiment og motstand mot stor, inngripende regjering, holdninger som fortsatt er relevante i dagens politiske klima. Historikeren Alan Brinkley skriver i New York Times at Wallace fremstår som 'den første av en ny type protestpolitikere, den første som formidlet temaer uten iboende rasemessig innhold, som nå har blitt en del av det amerikanske politiske landskapet og har påvirket hver nasjonal valgkamp fra Richard Nixons i 1968 til Bill Clintons og Ross Perots i 1992.' 'George Wallace' gir et grundig innblikk i opprinnelsen til Wallaces rasisme og hans ubøyelige dedikasjon til sin egen agenda.
