Sugar Ray Robinson (1921-1989) blir ansett som den største bokseren som noensinne har gått inn i ringen. Muhammad Ali beskrev ham som 'kongen, min mester, mitt idol', og i sannhet var han en inspirasjon for alle som hadde noe med boksing å gjøre. Men for afroamerikanere representerte han mer enn bare en stor bokser; han var et symbol på svart stolthet og styrke i en tid der svarte mennesker ofte ble forventet å være ydmyke og takknemlige. Sugar Ray vokste opp under depresjonen i ghettos i Detroit og New York, og klatret seg oppover i amatørboksing, hvor han vant Golden Gloves-mesterskapet i fjærvekt som attenåring. I 1946 ble han verdensmeseter i weltervekt og i 1951 i mellomvekt. Robinson hadde alt, men opplevde også motgang, og i denne klassiske selvbiografien deler han sin historie med en bemerkelsesverdig ærlighet. Her får vi møte den blendende vakre mesteren med en forkjærlighet for raske biler og et liv preget av spenning, samt gutten som var redd for heiser og den unge GI-en som …
