I 'Hadde jeg vinger' av Margaret Skjelbred møter vi en rekke livsberetninger som fanger essensen av kjærlighet, sorg og lengsel. Boken åpner med en rørende scene der en kvinne ligger på dødsleiet og ber sin datter om å bli ved sin side. Samtidig ser vi den unge jenta som ikke kan vente med å gjenforenes med venninnen sin etter å ha vært syk, og gutten som er blind for sin egen smerte, drevet av kjærlighet til sin mor. Skjelbred tar oss videre til et ektepar som sitter sammenslynget på kirketrappen for å minnes barnet de har mistet, og skildrer et øyeblikk hvor en gutt svimer av i nærværet av en kvinne i en rød folkevogn – et symbol på drømmer og transformasjon. Novellene presenterer et tilnærmet magisk øyeblikk der et kjærestepar blir betatt av en kvinne som danser som ingen andre har gjort før. Gjennom små, men betydningsfulle øyeblikk, åpner forfatteren døren til livets ulike faser og følelser. Leseren blir tatt med inn i en verden hvor sorg og kjærlighet står sentralt, og hvor hver karakter er dypt menneskelig. "Dette er for livet," bemerker en av karakterene, og dette sitatet understreker opplevelsen av å lese Skjelbred – det er en reise i eksistensens dybder, for livet, med livet, og i livet.
