En 'Guide til Grimoiring' er etterlengtet, da uautoriserte personer har forsøkt å fylle tomrommet, men i stedet har gjort situasjonen mer komplisert. Det er ikke nyttig å forenkle prosessene som er involvert; det som er nødvendig, er å gjøre dem forståelige og 'brukervennlige' i en tid hvor de gjenfår sin fortjente prestisje som monumenter av en tradisjon som går forut for den kristne æraen, men som likevel er forankret i den. Disse prosessene er krevende og krever både arbeid og studier for å lykkes. Den 'utenat'-holdningen som noen forfattere på området demonstrerer, krever en motvekt. Å smi og omsmi grimoirer har alltid vært en del av deres sanne natur, både i en metallurgisk og en litterær forstand. Ritualkomposisjon fra bunnen av er en forsømt, men nødvendig ferdighet, som krever en kvalifisert og informert tilnærming, noe denne boken adresserer. Denne håndboken tar også avstand fra den homogeniserte 'Solomoniske' formen, ved i stedet å trekke på den store ikonoklasten og revitalisatoren av tradisjon, Paracelsus.
