Pat Martino, som bare 16-åring, fikk sitt gjennombrudd som musiker med R&B-stjernens Lloyd Price's musikalske revue. Ved 18-års alder flyttet han til Harlem, hvor han raskt bygde opp et rykte som en mektig gitarist med en imponerende spillestil, takket være sitt samarbeid med kjente musikere som tenorsaksofonist Willis Gaitor Tail Jackson og Hammond B-3 organmesteren Jack McDuff. Martinos debut som bandleder kom som 22-åring med albumet 'El Hombre' i 1967, utgitt på Prestige. Dette ble starten på en rekke sterke innspillinger som befestet hans plass som en av de mest karakteristiske gitaristene innen jazz. Men på toppen av sin karriere opplevde Martino et dramatisk vendepunkt; i 1980 gjennomgikk han en operasjon etter en livstruende hjerneaneurisme. Operasjonen førte til at han mistet minnet om gitaren og sin musikalske karriere. Fra dette punktet startet han en lang prosess med rehabilitering, hvor han ikke bare lærte å spille gitar igjen, men også hvordan han kunne transcendere instrumentet.
