I midten av 1970-tallet var musikklandskapet preget av både store endringer og motsetninger. Dette var en tid for vurdering, der kritikere som tidligere hadde hyllet rockestjerner for sine sjamanistiske egenskaper, nå vendte seg mot kjente musikkikoner og deres tilbøyeligheter til kunstnerisk overflod. Midt i denne forvirringen trådte Pink Floyd frem som uventede budbringere i usikre tider. Deres album "Wish You Were Here" fra 1975 er et progressivt rockemilestone som reflekterer åndelig deprivasjon, mental fravær og korrupsjon i musikkindustrien, samtidig som det uforvarende reflekterer den generelle galskapen og samfunnsmessige elendigheten i midten av 70-tallet. Albumet, skapt i en ånd av kameratskap, gikk i krig mot systemet – kjent som "The Machine" i Floydlandia – og hedrer en tapt helt. "Wish You Were Here" er dermed ikke bare en musikalsk prestasjon, men også en dyp kommentar til tidens tilstand og de utfordringene som både artister og samfunnet stod overfor.
