I "Das Marmorbild" tar E.T.A. Hoffmann oss med inn i en verden gjennomsyret av romantisk lengsel etter det tapte paradiset, og belyser de farer mennesket møter i sin søken etter det. Gjennom symboler og intrikate bilder skildrer fortellingen den dype lengselen etter en 'vakker gammel tid'. Den unge poeten Florio legger ut på reise til Lucca, hvor han møter Fortunato og Donati, som representerer henholdsvis den reduserende og den demoniske kraften i poesi. I en mystisk og stemningsfylt hage ved en herberge kommer Florio over et marmorstatue som vekker en vag, men sterk lengsel i ham. Hans søken etter å oppfylle denne lengselen fører ham til et maskeradedans, der Fortunato lede ham til Venus, forkledd som Bianka. Forvirringen når sitt klimaks i gudinnens palass, men det er kun Fortunatos sang fra det fjerne som gir Florio muligheten til å befri seg fra den fortryllende, men skadelige magien. Til slutt innser Florio sin sanne skjebne.
