Hannah Höch (1889–1978) bevegde seg mellom ulike verdener: som redaksjonsassistent hos en ledende tidsskriftutgiver i Berlin, og som den eneste kvinnen som kunne hevde seg i den livlige Dada-scenen i den tyske hovedstaden på 1920-tallet. Höch brøt med tradisjonene for representasjon og syn. Hennes verk dissekerte en verden preget av katastrofen etter den Store Krigen og en intens forbrukerkultur, for deretter å sette den sammen på revolusjonære, poetiske og ofte ironiske måter. Höch holdt fast ved sine kunstneriske virkemidler og sin poetisk-radikale fantasi, som glitret mellom sosial observasjon og drømmeverden, selv i etterkrigstiden. Saks og lim var våpnene i hennes kunstneriske montasje, hvor hun var en medoppfinner. Klipping og montasje formet også film, et medium som fortsatt var nytt på 1920-tallet, og som hadde sterk innflytelse på Höchs kunst: hun oppfattet sine sammensatte bilder som stillbilder fra en film. Denne rikt illustrerte og faglig kommenterte boken utforsker for første gang grundig Höchs fascinasjon for film.
