Hans Skjervheim av Hans Ebbing, Olav Mjaatvedt, Per Otnes, Dag Østerberg

Hans Skjervheim var en sentral skikkelse innen norsk filosofi, essayistikk og kritikk av samfunnsvitenskapene, spesielt i perioden rundt slutten av 1960-tallet og tidlig 70-tall. Han er fortsatt en husket figur av mange, og hans arv lever videre gjennom det årlige 'Skjervheimseminaret' som avholdes på Stalheim, nært stedet der han vokste opp. Skjervheim fikk for alvor sitt gjennombrudd med sine tankevekkende essays, særlig fra 1968. To av hans mest kjente verk, 'Deltakar og tilskodar' og 'Det liberale dilemma', har vært med på å forme diskusjonen innenfor fagfeltet. Han var både en inspirasjonskilde for mange, men også en figur som utfordret og skremte enkelte med sine ideer. I takt med at positivismekritikk ble normgivende i sosiologien fra institusjoner i Oslo, Trondheim og Tromsø, tok Skjervheim et nytt steg i sin karriere da han i 1970 begynte som universitetslektor ved Universitetet i Bergen. Her, fra 1974 til 75, fikk han muligheten til å møte provokative marxistiske perspektiver ved Roskilde Universitetscenter. Dette førte til en endring i hans fokus, fra antipositivisme til en kritikk av marxisme. Etter hvert dabbet interessen for hans arbeid av, og tilhengerne hans ble færre. I boken 'Hans Skjervheim - en kritisk nylesning' utforsker Dag Østerberg Skjervheims betydning og hans kritikk av positivismen, og gir leserne innsikt i en kompleks, men viktig tenker.