I denne gripende memoaren, som er både ærlig og uforglemmelig, utforsker Sarah LaBrie konflikten mellom kjærligheten som binder oss til hjemmet og ønsket om å rømme for godt. Boken har fått anerkjennelse som et 'Editor's Pick' av New York Times og har vært fremhevet som en bemerkelsesverdig utgivelse i året. LaBrie tar oss med på en reise gjennom sitt liv, der hun konfronterer de mørke og utfordrende sidene ved sin mors liv, som en dag ble funnet i Houston, Texas, mens hun skrek til forbipasserende biler, skremt av usynlige angripere. Hennes mors diagnose av schizofreni introduserer leserne for et kraftig narrativ som belyser både de personlige og samfunnsmessige utfordringene knyttet til psykologisk helse. Med sammenligninger til moderne klassikere som 'The Glass Castle' av Jeannette Walls og 'Educated' av Tara Westover, blir denne boken ansett som et mesterverk av Lorrie Moore, som beskriver den som en triumf. LaBries fortelling er en viktig påminnelse om hvordan vi navigerer mellom kjærlighet til familien og ønsket om å frigjøre oss fra de båndene som kan være både stimulerende og kvelende.
