I denne prisbelønte samlingen av essay tar den anerkjente forfatteren Ursula K. Le Guin oss med på en tankevekkende reise gjennom tematikk knyttet til aldring, tro, litteraturens tilstand og nasjonens skjebne. Med en skarp penn og en utrettelig analytisk evne, utforsker hun absurditeten i å fornekte sin egen alder. Hun illustrerer hvordan det å ignorere realiteten kan føre til ubehagelige konsekvenser: 'Hvis jeg er nitti år gammel og tror jeg er førtifem, vil det bli vanskelig å komme seg ut av badekaret.' Le Guin belyser også kulturelle oppfatninger om fantasysjangeren og stiller spørsmål ved hva 'flukt' virkelig betyr: 'Fluktens retning er mot frihet. Så hva er egentlig 'flukt' et anklagepunkt for?' I tillegg deler hun humoristiske observasjoner fra hverdagen, som påpeker at det å spise et egg fra skallet krever både øvelse og mot. Med et liv viet til å ta leserne med inn i fantasifulle verdener, tar Le Guin nå et dypdykk i den siste store grensen i livet: alderdom.
