Boken "Colonialism" av Nigel Biggar tilbyr en ny vurdering av den vestlige kolonihistorien. Etter oppløsningen av det sovjetiske imperiet i 1989, var mange overbevist om at vi hadde nådd historiens ende, og at den liberale demokratiets globale dominans var sikret for alltid. Men nå, i en tid der Russland truer med militarisering ved Europas grenser og Kina søker å utfordre verdensordenen etablert etter 1945, står den liberale vesten overfor betydelige trusler. Disse truslene er ikke bare eksterne; særlig innenfor den anglosaksiske sfæren, undergraver avkoloniseringsbevegelsen vestens egen selvfølelse ved å omformulere historien om europeisk og amerikansk kolonialisme som en beretning om rasisme, utnyttelse og omfattende vold. Biggar undersøker denne kritikken i detalj gjennom åtte kapitler, hvor han stiller essensielle spørsmål: Var det britiske imperiet drevet av grådighet og en trang til dominans? Bør vi omtale "kolonialisme og slaveri" som om de var identiske? Var imperiet i sin helhet ensidig rasistisk?
