I 1950 uttalte Krishnamurti: 'Det er bare når sinnet ikke unnslipper i noen form, at det er mulig å være i direkte fellesskap med det vi kaller ensomhet, det å være alene, og for å ha fellesskap med dette, må det være kjærlighet, det må være affeksjon.' I boken 'On Love and Loneliness' tar Krishnamurti oss med på en fengslende utforskning av våre nære relasjoner, både til oss selv, til andre og til samfunnet. Han påpeker at 'ekte relasjoner' kun kan oppstå når vi har selvinnsikt om forholdene som skiller og isolerer enkeltpersoner og grupper. Først ved å gi avkall på egoet kan vi forstå ensomhetens problematikk, og virkelig elske.
