I sin gripende memoar i essayform, gir Rebekah Taussig oss et unikt innblikk i livet som en kvinne med nedsatt funksjonsevne. Gjennom sine minner fra oppveksten som en paralisert jente på 90-tallet og tidlig 2000-tall, utfordrer hun de stereotypene og forestillingene om funksjonshemning som hun selv har opplevd. Taussig har vært vitne til hvordan funksjonshemning ofte blir fremstilt som noe monstrøst, inspirerende eller engleliknende, eksemplifisert av karakterer som Quasimodo, Helen Keller og Forrest Gump. Disse skildringene har aldri føltes riktige for henne. Med et sterkt behov for mer nyanserte historier, som viser funksjonshemning som både kompleks og hverdagslig, vanskelig og tilfredsstillende, deler hun sin egen reise. I tekstene sine reflekterer Taussig over hva det betyr å leve i en kropp som ikke alltid passer inn. Hun diskuterer temaer som vennlighet, avhengighet, intimitet, og hvordan den utbredte holdningen til funksjonshemning i mediene påvirker hverdagen vår. Gjennom sitt arbeid minner hun oss alle på at funksjonshemning berører oss alle på ulike måter.
