Boken "Sledgehammer" tar for seg de enestående fredsavtalene som ble til under Trump-administrasjonen i Midtøsten, og beskriver dette som en av de største prestasjonene innen utenrikspolitikk på flere tiår. For første gang deler David Friedman, den tidligere ambassadøren til Israel, sin innsikt om hvordan dette ble oppnådd. Han påpeker at det å gjenta de samme handlingene og forvente forskjellige resultater er galskap, noe U.S. State Department i mange år har kalt diplomati. Da Friedman tiltrådte som ambassadør, møtte han en stagnert U.S.-Israel-politikk. Det var en utbredt oppfatning at omfattende erfaring og inngående kunnskap om Midtøstens historie og kultur var nødvendig for å forhandle frem avtaler. Men Friedman oppdaget at alle parter benyttet seg av denne oppfatningen for å forsinke prosessen, i håp om å oppnå en bedre avtale i fremtiden. Ved å kaste State Department's håndbok til side, og ved å bruke erfaringene fra sin lange karriere som forhandler i den amerikanske privatsektoren, klarte Friedman og hans lille team, uten tidligere diplomatiske erfaringer, å skape banebrytende resultater.
