I "When the Earth Had Two Moons" tar en av verdens mest nyskapende planetgeologer oss med på en fascinerende reise gjennom planetdannelsens mysterier og livets opprinnelse. Boken utforsker de banebrytende bildene som ble tatt av den sovjetiske sonde Luna 3 i 1959, som for første gang viste oss den skjulte siden av månen. De tidlige bildene, til tross for dårlig oppløsning, sjokkerte vitenskapsmiljøet: den fjerne siden er preget av enorme fjellområder, i kontrast til de vidstrakte lavamarkene vi ser fra Jorden. Senere romferder har bekreftet disse funnene i detalj, noe som gir interessante innsikter i hvordan vi forstår vår plass i universet. For om lag fjorten milliarder år siden eksploderte universet, og skapte galakser og stjerner. Planeter ble formet av rester av støv og gass som samlet seg til større legemer som kretset rundt hver stjerne. Gjennom en form for himmelsk overlevelsesprosess krasjet planetariske legemer inn i hverandre, og slik oppsto solsystemene. Det er bemerkelsesverdig hvordan planetene i vårt solsystem, og kometene, viser seg å være alt annet enn ensartede når det gjelder sammensetning. Boken gir en dypere forståelse av disse fenomenene og setter spørsmål ved vår plass i det enorme universet.
