I ord fra poeten selv, 'Bearings' oppsto som de eneste håndfaste tegnene på et forsøk på å forbli knyttet til et språk som jeg følte var mest intimt mitt, og som likevel ikke var en del av landskapet mitt lenger.' I bokens tre seksjoner, Virga, Damaged Goods og Terra Infirma, reflekterer Karthika Nair over sammensatte temaer som retninger, forankringer og åpenbaringer, med de mange betydningene og forbindelsene som tittelen i seg selv bærer. Sorg og fravær, tap av minner og kjærlighet, samt bekymringer knyttet til hjem og identitet, finner en uttrykksfull stemme i disse gripende diktene. Poeten sammenligner dem med en loggbok fra reiser uten et bestemt mål for øyet, der språket fungerer som et formbart kart, og ønsket om å uttrykke seg, å dele, fungerer som det eneste, om enn noe upålitelige, kompasset.
