"Garden of Earthly Bodies" er en både gruyende og urovekkende spekulativ roman som dykker dypt ned i spørsmål om traumer, identitet og minnets natur. Etter tapet av sin søster står Marianne overfor en merkelig realitet: hun våkner opp for å oppdage en vekst av tykke, svarte hår langs ryggraden. Disse hårene motsetter seg alle forsøk på fjerning, og vokser i stedet bare lengre. Legen hennes forklarer at dette fenomenet er en reaksjon på trauma, et resultat av den emosjonelle smerten etter tapet av søsteren Marie. For å håndtere situasjonen anbefaler han Marianne å oppsøke Nede, et moderne rehabiliteringssenter i en avsidesliggende skog i Wales. Her deltar pasientene i uortodokse terapøter og får nærkontakt med naturen. Men noe merkelig skjer ved Nede: både Marianne og de andre pasientene opplever en slags metamorfose. Mens hårene på ryggen hennes fortsetter å vokse, begynner fortiden å kaste lange skygger over nåtiden, og grensene for hennes bevissthet truer med å smuldre. Drevne av en nesten tvangsmessig trang, finner hun seg selv stadig tilbake til minnene om Marie, og blir besatt av impulsene som førte dem sammen.