I denne boken utforskes tolv kapitler som utfordrer det tradisjonelle nasjonalistiske perspektivet på Japansk undertrykkelse og koreansk motstand, som lenge har dominert studiet av Koreas kolonitid fra 1910 til 1945. Forfatterne tar til orde for en mer inkluderende og pluralistisk tilnærming, som belyser de komplekse relasjonene mellom kolonialisme, modernitet og nasjonal identitet. Boken tar for seg en rekke varierte temaer, inkludert det koloniale rettssystemet, radio, telekommunikasjon, den rurale økonomien samt industrialisering og dannelsen av industrielt arbeidsliv. En gruppe essays fokuserer på hvordan forskjellige aspekter av moderniteten oppstod innen det koloniale rammeverket, og hvordan disse ble utnyttet av japanerne for å opprettholde kolonial dominans, ofte med uventede utfall. En annen gruppe bidrar til å undersøke utviklingen av ulike former for identitet, fra nasjonal til kjønns- og klasseidentiteter, og fremhever hvordan aspekter av kolonial modernitet muliggjorde fremveksten av disse identitetene gjennom forhandling, konflikt og redefinering.
