Denne samlingen av essays belyser Ming-hofet som en arena for konkurranse og forhandlinger, der et stort antall aktører forfulgte både individuelle og kollektive mål. Her formes protokoller og stiler av personlig handlekraft, samtidig som mangfoldige mennesker, varer og smaker møtes. I stedet for å se på hoffkulturen som en uforanderlig tradisjon, illustrerer boken hvordan denne kulturen gjennomgikk hyppige tolkninger og revitaliseringer, drevet av umiddelbare personlige behov og formidlet gjennom sosiale, politiske og kulturelle interaksjoner. Essaysene tar opp flere felles temaer. For det første revideres tidligere oppfatninger om keiserlig isolasjon, der man i stedet fremhever hoffets mange forbindelser til lokalsamfunnet i Beijing og til hele imperiet. For det andre viser det seg at hoffet langt fra var monolittisk eller statisk. Kvinnene i palasset, munker, håndverkere, lærere, moralister, krigere, eunukker, utenlandske utsendinger og flere andre strakte seg etter å fremme sine egne interesser og skape fordelaktige relasjoner med keiseren og hverandre. Til slutt illustrerer disse casestudiene hvordan makt og innflytelse ble formet i denne komplekse sosiale strukturen.
