I verket 'Homer’s Thebes' undersøker forfatterne Elton Barker og Joel Christensen de teoretiske og tematiske forbindelsene mellom de befalende karakterene fra Theben og Homers episke diktverk, 'Iliaden' og 'Odysseen'. Til tross for at disse to klassiske verkene er de eneste tidlige greske episke fortellingene som har overlevd overgangen til skrift, finnes det spor som indikerer at de stammer fra en blomstrende muntlig kultur, mens mange andre fortellinger, inkludert sangene fra Boeotia, har gått tapt. I stedet for å forsøke å rekonstruere de tapte tekstene, argumenterer Barker og Christensen for at Homer benytter seg av helter fra Theben for å belyse sentrale ideer om politikk, tid og sjanger, som alle bidrar til å fremheve den unike overlegenheten til hans verker i fremførelsen. Gjennom analyser av kilder som Hesiod og fragmenter knyttet til den tebaniske tradisjonen, viser forfatterne hvordan Homer tilpasser tebaniske motiver av strid og fordeling for å styrke sin fremstilling av trojanerkrigen og heltenes hjemkomst. 'Homer’s Thebes' avdekker hvordan disse tebaniske elementene gir dypere innsikt i det bemerkelsesverdige ved de homeriske epikene.
