I "The Last of the Rephaim" tar Brian Doak leserne med på en fascinerende reise gjennom det antikke middelhavets litteratur, der figurene av kjempene har en særskilt plass. Doak utforsker hvordan kjempene i den hebraiske bibelen fungerer som en generativ gruppe både politisk, teologisk og historiografisk. Gjennom sine overdimensjonerte kropper gir disse kjempene innsikt i sentrale aspekter av Israels symbolske univers. Alt som oppfattes som overgrodd eller monstrositet representerer en forbindelse til den urtidskaos, og fungerer som en barriere mot skapelse og riktig styre. Kjempene simboliserer således frykten for kaos, og deres utryddelse blir en måte å opprettholde orden på, både for menneskelige og guddommelige aktører. Doak argumenterer for at disse bibelske tradisjonene deltar i en bredere samtale i Middelhavet om kjempene og slutten av den heroiske tidsalder – en samtale som uunngåelig trekker den bibelske teksten inn i diskusjonen om mytens og epikkens funksjon i oldtiden.
