I sin Nobelspris-akseptasjonstale erklærte Albert Camus at en forfatters plikt er todelt: 'å nekte å lyve om det man vet og motstand mot undertrykkelse.' Disse to besettelsene hjelper til med å forklare noe av Camus' bemerkelsesverdige karakter, som er det overordnede temaet i denne sympatiske og levende boken. Robert Zaretsky utforsker gjennomgående temaer som opptok Camus—absurditet, stillhet, opprør, troskap og moderasjon—og skildrer en moralist som nektet å la seg narre av de edlere navnene vi tillegger handlingene våre, og som utfordret seg selv, så vel som de rundt seg, til å stille spørsmål ved status quo. Selv om vi ikke står overfor de samme farene som truet Europa da Camus skrev 'Myten om Sisyfos' og 'Den fremmede', møter vi andre alarmer. Heri ligger Camus' vedvarende betydning. Gjennom å lese hans verk blir vi mer bevisste observatører av våre egne liv. For Camus er opprør en evig menneskelig tilstand, en tidløs kamp mot urettferdighet som gjør livet verdt å leve.
