Tacitus, en av de mest fremtredende historikerne fra tidlig romersk tid, ble født mellom 55 og 57 e.Kr. og levde til rundt 120 e.Kr. Han var en talentfull orator og giftet seg i 77 med en datter av Julius Agricola, før denne dro til Britannia. Tacitus innehar flere viktige stillinger, han var quaestor rundt 81-82, senator under de flaviske keiserne, og praetor i 88. Etter å ha opplevd skrekkens år under keiser Domitians styre, vendte han blikket mot historisk skriving. I 97 ble han konsul og utviklet et nært vennskap med den yngre Plinius. Sammen klarte de å reise tiltale mot Marius Priscus. Blant Tacitus' mest bemerkelsesverdige verk finner vi: (i) 'Liv og karakter av Agricola', skrevet i 97-98, som gir innsikt i Agricola's karriere i Britannia. (ii) 'Germania' (98-99), en viktig beskrivelse av geografien, antropologien, produktene, institusjonene, det sosiale livet og stammene av germanerne slik de var kjent for romerne. (iii) 'Dialog om oratorisk kunst' (Dialogus), som har en usikker dato, tilbyr en livlig samtale om nedgangen av oratorisk kunst og utdanning.
