I perioden mellom 1880 og 1920 ankom mer enn tjue millioner immigranter til USA, og myndighetene forsøkte å klassifisere dem i henhold til rådende oppfatninger om rase og nasjonalitet. Denne oppgaven viste seg å være komplisert. Begreper knyttet til rase og nasjonal forskjell var ofte uklare og omdiskuterte, men hadde stor betydning. Var 'hebraere' en 'rase', en 'religion' eller et 'folk'? Joel Perlmann belyser hvordan en selvutnevnt gruppe tjenestemenn i 1897 utarbeidet regjeringens Liste over Raser og Folk, som kom til å påvirke ekskluderende immigrasjonslover, ordlyden i den amerikanske folketellingen, og føderale studier som dannet grunnlaget for samfunnspolitikken. Disse kategoriene bidro til å opprettholde gamle skiller og etablere nye. Gjennom fem tiår, frem til 1920-tallet, bygget den amerikanske immigrasjonspolitikken i stadig større grad på troen på at enkelte grupper av immigranter var ønskelige, mens andre ikke var det. Perlmann følger hvordan debattene om denne politikken institutionaliserte rasemessige forskjeller – mellom hvite og ikke-hvite, men også internalisert forskjeller blant de hvite – i immigrasjonsprosessen.
