Tang-dynastiet omtales ofte som Kinas "gyldne tidsalder", en periode preget av kommersielle, religiøse og kulturelle forbindelser fra Korea og Japan til den Persiske gulf, samt en tid med enestående litterær kreativitet. Mark Lewis fanger essensen av denne dynamiske epoken, hvor imperiet nådde sin største geografi under kinesisk styre. Kunstformer som maling og keramikk blomstret, og kvinner spilte en sentral rolle både som herskere og i økonomien. I denne perioden kom også Kinas mest fremragende lyriske poeter, som Wang Wei, Li Bo og Du Fu, til livs. Kineserne engasjerte seg i omfattende handel både til sjøs og land, der handelsmenn fra Indre Asia bosatte seg i hovedstaden, mens kinesiske gründere dro ut i den større verden, noe som initierte en global diaspora. Fremveksten av en økonomisk og kulturelt dominerende sør, kontrollert fra en nordlig hovedstad, satte standarden for resten av Kinas keiserlige historie. Dikt beskrev storheten ved hovedstaden, reflekterte over individuell ensomhet midt i denne storheten og skildret unge helter og vakre kvinner.
