Boken 'Confessions, Volume II' er en klassisk skildring av krise og omvendelse. Aurelius Augustine (AD 354–430) er en av de mest betydningsfulle skikkelsene i utviklingen av vestlig kristendom og filosofi. Han vokste opp som sønn av en hedning, Patricius fra Tagaste, og hans kristne mor, Monnica. Under studiene for å bli retoriker opplevde Augustine en indre uro preget av filosofiske og psykologiske tvil, noe som førte ham til manikeismen. I 383 flyttet han til Roma og deretter til Milano for å undervise i retorikk. Til tross for at han utforsket klassiske filosofiske systemer, særlig skeptisisme og neoplatonisme, førte studiene av Paulus’ brev sammen med vennen Alypius, samt prekener fra biskop Ambrosius, til hans avgjørende omvendelse til kristendommen i 386. Etter dette returnerte han til Tagaste og grunnla et religiøst fellesskap, og i 395 eller 396 ble han biskop av Hippo. 'Confessions', som ble til omkring 397, fungerer som Augustins åndelige selvbiografi, der han reflekterer over sitt tidlige liv, familie, personlige og intellektuelle forbindelser, samt utforskningen av alternative religioner.