I "Democratic Deals" argumenterer to fremstående akademikere innen demokratiteori for betydningen av politisk forhandling og definerer dens nødvendige grenser. Forhandlinger, både grandiose og hverdagslige, utgjør en sentral del av det politiske liv. Fordelingen av forhandlingsmakten påvirker utformingen av konstitusjoner, oppbyggingen av partikoalisjoner, lovgivningsmessige utfall, og rettslige meninger. Men kan politisk forhandling rettferdiggjøres teoretisk? Hvis den alltid innebærer en ulikhet i maktforholdene, er den da kun et uttrykk for sublimerte maktmidler som redistribuerer og forsterker eksisterende ulikheter? Schwartzberg og Knight tar til orde for forhandling som et alternativ til dem som fremhever diskusjon eller kompromiss, og viser at under riktige forhold kan forhandlinger bidra til politisk likhet og beskytte fundamentale interesser. Utfordringen ligger i å sikre at disse forholdene er til stede. Ved å trekke en vedvarende parallell til privatretten, spesielt med hensyn til begrepene tvang og urimelighet, formulerer forfatterne en tilgang til hvordan forhandling kan fungere rettferdig i et demokratisk samfunn.
