I boken 'Democratic Elitism' fremsetter David A. Stark en sterk og grundig argumentasjon om hvordan amerikanske politiske forskere har misforstått eliteteorien om demokrati, noe som har gjort det politiske systemet sårbart for oligarkisk overtakelse. Boken utforsker spørsmålet om konkurrerende valg faktisk sikrer demokratiet, eller om de kan underminere det ved å skape populær desillusjon med liberale normer og prosedyrer. Den såkalte italienske skolen innen elitisme, representert ved tenkere som Vilfredo Pareto, Gaetano Mosca og Robert Michels, uttrykte bekymringer for at en ensidig definisjon av demokrati basert på representative praksiser gir urealistiske forventninger til hva valg kan oppnå, og dermed skaper demoraliserte masser som mister troen på folket som styremakt. Denne bekymringen fra den italienske skolen har blitt oversett, til tross for at deres eliteteori har vært grunnleggende for politisk vitenskap i USA. 'Democratic Elitism' argumenterer i motsetning til den rådende oppfatningen om at disse italienske teoretikerne er konservative og antidemokratiske figurer som forsvarte en likestilling av demokratiet.
