I "Elegy for Theory" tar D. N. Rodowick et skritt tilbake fra de velkjente debattene som har preget humanioraforskningen i flere tiår. I stedet for å ta parti i de polariserte argumentene for og imot teori, undersøker han hvorfor teorien har blitt et så omstridt begrep. Rodowick etterlyser et engasjerende dialog om hva som bør utgjøre en ny, etisk infundert filosofi innen humaniora, snarere enn å be om en tilbakevending til 'høy teori' fra 1970- og 1980-tallet. Gjennom en ambisiøs, tverrfaglig tilnærming kritiserer han teorien som akademisk diskurs og følger dens historiske forflytninger fra antikke begreper om theoria, gjennom sene moderne estetiske konsepter, og inn i det 20. århundre. Han argumenterer for at teorienes slektskap kan spores tilbake til to hovedlinjer—den ene knyttet til filosofiens tradisjon og den andre forankret i positivismens historie og fremveksten av empiriske vitenskaper. Med grundig respekt for litteratur, filosofi og estetikk, understreker Rodowick betydningen av disse disiplinene i utviklingen av teorien.
