Napoleons kampanjer representerte de mest komplekse militære operasjonene før det nittende århundre. Men de avgjørende slagene ved Austerlitz, Borodino og Waterloo førte til mer enn bare endringer i krigens art; de formet også Vestens syn på sjanse, usikkerhet og sannsynlighet. Boken 'Empire of Chance' undersøker på nytt krigens plass i historien til vestlig tenkning og belyser hvordan Napoleonskrigene inspirerte en ny diskurs om kunnskap. Soldater som kom hjem fra slagmarkene ble tvunget til å revurdere grunnleggende spørsmål om hva som er mulig å vite, samt hvordan beslutninger tas i en tåke av ufullstendig informasjon. Kunstnere og intellektuelle begynte å oppfatte krig som en manifestasjon av modernitet. Teorien om krig som presenteres i Carl von Clausewitz' klassiske avhandling responderte på samtidige utviklinger innen matematikk og filosofi, og verktøyene for å løse militære problemer – som kart, spill og simuleringer – ble modeller for hvordan man kan håndtere sjanse.
