P. T. Bauer utfordrer konvensjonelle oppfatninger om økonomisk utvikling i boken "Equality, the Third World, and Economic Delusion". Han hevder at selv i land med begrensede materielle og menneskelige ressurser, er økonomisk vekst mulig under visse forhold. Disse inkluderer en viss grad av sparsommelighet og entreprenørskap blant befolkningen, sosiale normer og tradisjoner som støtter dem, samt en sterk, men begrenset stat som lar markedskreftene få virke fritt. Bauer setter spørsmålstegn ved ideen om at likestilling er et passende mål for utvikling og argumenterer for at befolkningsveksten i mindre utviklede land i stor grad er et frivillig fenomen, der hver generasjon har hatt et bedre liv enn sine forgjengere. Han kritisk vurderer også påstanden om at den vestlige verdens politikk og praksis har vært hovedårsaken til fattigdom i den tredje verden. I et sentralt kapittel analyserer han rasjonaliseringen for utenlandsk bistand og stiller spørsmål ved dens styrke; i et annet kapittel viser han hvordan sterke politiske klientelene har utviklet seg i de vestlige landene.
