Fra 1600-tallet til tidlig på 1900-tallet hadde Martha's Vineyard en bemerkelsesverdig høy forekomst av arvbar døvhet. I kontrast til mange døve menneskers erfaringer i dagens samfunn, var døve innbyggere på Vineyard så godt integrert i samfunnslivet at de hverken ble sett på eller så seg selv som handikappede eller som en separat gruppe. Døve mennesker deltok aktivt i alle aspekter av livet, inkludert lokalpolitikk, arbeidsliv, kirkelige forhold og sosialt samvær. Hvordan var dette mulig? På Vineyard vokste både hørende og døve opp med å bruke tegnspråk. Denne unike sosio-lingvistiske tilpasningen medførte at de vanlige kommunikasjonsbarrierene mellom hørende og døve, som så mange døve i dag opplever, ikke eksisterte.
