Hvert år blir hundrevis av tiltalte dømt utelukkende basert på vitneforklaringer fra vanlige borgere. Psykologer har i flere tiår mistenkt at øyenvitner kan være meget upålitelige, og ny forskning bekrefter i stor grad at juryer overvurderer troverdigheten til slike vitneutsagn. Dette er et problem som rettssystemet fortsatt har til gode å løse eller ta på alvor. I "Eyewitness Testimony" presenterer Elizabeth Loftus en psykologisk analyse av problematikken rundt øyenvitneforklaringer. Boken begynner med de grunnleggende aspektene ved øyenvitners feilbarlighet, som dårlige lysforhold, kortvarig eksponering og stress. Loftus går videre til mer subtile faktorer som forventninger, fordommer og personlige stereotyper, som alle kan spille en rolle i å skape feilaktige uttalelser. Hun viser også at øyenvitnes hukommelse er kronisk unøyaktig på overraskende måter. En rekke kløktige eksperimenter avdekker hvordan hukommelsen kan bli radikalt endret av måten et øyenvitne blir avhørt etter en hendelse. Nye minner kan bli implantert, mens gamle minner kan endres på måter som kan stille spørsmål ved hele rettsprosessen.
