I en tid der Sigmund Freud knapt klarte å forstå hva kvinner virkelig ønsket, kan møtet mellom psykoanalyse og feminisme virke som en uløselig gåte. I denne engasjerende og ofte overraskende historien utforsker Mari Jo Buhle hvordan de to store frigjøringsteoriene fra det tjuende århundre faktisk har mye å lære av hverandre. Buhle tar oss tilbake til Freuds tale i 1909, hvor han stod overfor et publikum som inkluderte den kjente feministen og radikale, Emma Goldman. Gjennom hennes beskrivelse av utviklingen i USA fra Freuds tid til dagens interesse for Jacques Lacan, gir hun et fascinerende innblikk i hvordan feminismen har påvirket psykoanalysens utvikling, samtidig som hun viser hvordan psykoanalysen har gavnet feministisk tenkning. Fra starten ble amerikansk psykoanalyse et domene for frie intellektuelle og folk i populærkulturen, samt utdannede analytikere. Dermed blir den kulturelle konteksten Buhle undersøker, befolket av litteraturkritikere, kunstnere og filmskapere, samt historikere, som alle har bidratt til denne dynamiske utvekslingen.
