I boken "Florence and Baghdad" utforsker Hans Belting den banebrytende bruken av perspektiv i renessansekunst, som førte til en revolusjon innen synsopplevelsen og muliggjorde for kunstnere å skildre verden fra et tilskuers ståsted. Det er imidlertid viktig å merke seg at teorien om perspektiv, som skulle forandre utviklingen av vestlig kunst, har sine røtter i Bagdad. Her utformet den ellevte århundrets matematikeren Ibn al Haithan, kjent i den vestlige verden som Alhazen, grunnlagene for denne teorien. Belting tar oss med på en fascinerende reise som utforsker det historiske møtet mellom vitenskap og kunst, mellom det arabiske Bagdad og renessansens Firenze. Dette møtet har hatt en varig påvirkning på den vestlige kulturen. I denne rikt illustrerte studien tar Belting for seg det dobbelte perspektivet: som en visuell teori basert på geometrisk abstraksjon som oppsto i Midtøsten, og som en malerisk teori i Europa. Boken reiser viktige spørsmål om hvordan geometrisk abstraksjon kan omformes til en teori for bildeproduksjon, og gir innsikt i bevegelsene og påvirkningene som preget middelalderen i den arabiske verden.
