Kan gener bestemme hvilken femtiåring som vil bli rammet av Alzheimers, hvilken borger som vil møte opp på valgdagen, og hvilket barn som vil være dømt til et liv med kriminalitet? Ifølge enkelte nettkilder, et par vitenskapelige studier, og noen i bioteknologibransjen som burde vite bedre, er svaret ja. I boken 'Genetic Explanations' samler Sheldon Krimsky og Jeremy Gruber et team av genetiske eksperter for å påpeke at det å betraktes gener som en hellig gral for vår fysiske eksistens er en åpenbart usolid vitenskapelig tilnærming. Boken oppfordrer oss til å erstatte vår tro på genetisk determinisme med vitenskapelig kunnskap om hvordan DNA faktisk bidrar til menneskelig utvikling. Konseptet om genet har blitt stadig revidert siden Watson og Crick oppdaget strukturen til DNA-molekylet i 1953. Gener og DNA blir ikke lenger sett på som cellens faste sett av mester-molekyler; i stedet betraktes de som et dynamisk manus som improviseres ved hvert utviklingstrinn. Snarere enn å være en autonom prediktor for sykdom, interagerer DNA vi arver kontinuerlig med vårt miljø.
