Cornelius Tacitus, en av de mest fremtredende historikerne fra den tidlige romerske imperiet, ble født rundt år 55, 56 eller 57 e.Kr. og levde frem til omtrent 120 e.Kr. Han begynte sin karriere som taler og giftet seg i 77 med datteren til Julius Agricola, før Agricola dro til Britannia. Han fungerte som quaestor en gang mellom 81 og 82, ble senator under de flaviske keiserne og hadde rollen som praetor i 88. Etter å ha vært unna Roma i fire år, opplevde han de skremmende hendelsene av keiser Domitians siste år og vendte seg mot historisk skriving. Tacitus ble utnevnt til konsul i 97 og var en nær venn av den yngre Plinius, med hvem han med suksess reiste tiltale mot Marius Priscus. Tacitus' verk inkluderer blant annet: (i) 'Liv og karakter av Agricola', skrevet i 97-98, som gir en fascinerende innsikt i Agricolas karriere i Britannia. (ii) 'Germania' (98-99), en viktig beskrivelse av geografi, antropologi, produkter, institusjoner og det sosiale livet til de tyske stammene slik romerne kjente dem. (iii) 'Dialogus om talekunst' (Dialogus), av ukjent dato; en livlig samtale om nedgangen av talekunst og utdanning.
