Cornelius Tacitus, en fremstående historiker fra den tidlige romerske keisertid, ble født rundt år 55, 56 eller 57 e.Kr. og levde til omtrent 120 e.Kr. Han begynte sin karriere som orator og giftet seg i 77 med en datter av Julius Agricola, før denne tok fatt på sin militære ekspedisjon til Britannia. Tacitus hadde flere viktige politiske roller, inkludert quaestor i 81 eller 82, og senator under de flaviske keiserne. Hans erfaringer under keiser Domitians siste år, preget av uro og frykt, førte ham til å vie seg til historisk skriving. I 97 ble han konsul, og han opprettholdt et nært vennskap med den yngre Plinius, sammen med hvem han med suksess forfulgte Marius Priscus. Tacitus' skrifter inkluderer: (i) 'Liv og karakter av Agricola', skrevet i 97–98, som gir en fascinerende innblikk i Agricola's liv og karriere i Britannia. (ii) 'Germania' (98–99), som gir en grundig skildring av geografi, antropologi, produkter, institusjoner og det sosiale livet blant de germanske stammene slik romerne kjente dem. (iii) 'Dialog om oratorikk' (Dialogus), fra en ukjent dato, er en livlig samtale om nedgangen i oratorikk og utdanning.
