I 'History of Rome, Volume IX' tar den store romerske historikeren Titus Livius leseren med på en fascinerende reise gjennom Romas tidlige historie. Født i Patavium (dagens Padua) i 64 eller 59 f.Kr. og død i Roma i 12 eller 17 e.Kr., var Livy vitne til overgangen fra det republikanske styret som hadde vart i mer enn fem hundre år til den imperialistiske autokratien under Augustus. I denne omfattende historiske verket, som spenner fra byens legendariske grunnleggelse i 753 eller 751 f.Kr. til år 9 f.Kr., får leseren et levende og engasjerende narrativ om hvordan Roma vokste i makt og innflytelse. Livys verk, som opprinnelig består av 142 bøker - delt opp i pentader og tiår - er delvis bevart, der vi har hele bøker fra 1–10 og 21–45, samt korte oppsummeringer av de andre, bortsett fra bøker 41 og 43–45 som er tapt. Tapte bøker fra 11 til 20 er også kjent, men kun i fragmenter og sammendrag. Den fjerde tiåret inneholder to gjenkjennelige pentader: Bøkene 31–35 forteller om den andre makedonske krigen (200–196 f.Kr.) og konsekvensene av denne konflikten, som illustrerer Romas voksende hegemoni over Hellas og spenningen med Antiochus III, den seleukidiske herskeren. Dette verket er en uvurderlig kilde for alle som ønsker å forstå Romas storhet og de individuelle og kollektive dydene som var nødvendige for å oppnå og opprettholde en slik storhet.
