Boken 'History of Rome, Volume XI' er en imponerende fremstilling av Romas utvikling fra sin tradisjonelle grunnleggelse i 753 eller 751 f.Kr. fram til 9 f.Kr. Den er skrevet av den store romerske historikeren Livy (Titus Livius), født i Patavium (Padova) i 64 eller 59 f.Kr., som tilbrakte betydelig tid i Roma før sin død i 12 eller 17 e.Kr. Verket ble til i en tid da den keiserlige autokratiet under Augustus erstattet det republikanske systemet som hadde vart i over fem hundre år. Livys historie er kjent for sin livfulle narrativ, som ikke bare skildrer Romas storslåtte vekst, men også belyser de kollektive og individuelle dydene som er nødvendige for å oppnå og opprettholde sådan storhet. Av de 142 bøkene i verket, er 1-10 og 21-45 i sin helhet bevart, i tillegg til korte sammendrag (periochae) av de øvrige, med unntak av bøker 41 og 43-45. Bøker 11-20 er tapt, og av de resterende er det kun fragmenter og sammendrag som har overlevd. Den fjerde tiåret består av to gjenkjennelige pentader: Bøker 31-35 forteller om den andre makedonske krig (200–196 f.Kr.) og dens etterspill, der Romas voksende hegemoni over Hellas og spenningen med Antiochos III fra Seleukide-dynastiet blir utforsket.
