Pietro Bembo (1470–1547) var en venetiansk adelsmann og senere kardinal i den romersk-katolske kirke. Han regnes som en av de mest anerkjente latinske forfatterne i sin tid, og hans skrifter på italiensk ble også høyt verdsatt. Bembos tidlige dialog om kjærlighet hadde stor innflytelse på utviklingen av den litterære folkespråket. Hans verk 'Prose della volgar lingua' fra 1525 bidro ytterligere til denne utviklingen. Fra 1513 til 1521 var han latinsk sekretær for pave Leo X, og han ble kjent som en ledende forkjemper for ciceronsk latin i Europa, samt for den toskanske dialekten i Italia. I 1529 ble han utnevnt til offisiell historiker for Venezia, og begynte å skrive sin fortsatte historie om byen, som omfatter tolv bøker som dekker årene fra 1487 til 1513. Selv om verket skildrer interne politiske forhold og hendelser, fokuserer mye av innholdet på Venezias utenrikssaker, spesielt konflikter med andre europeiske stater som Frankrike, Spania, Det hellige romerske riket, Milano, og pavestolen, samt med tyrkerne i øst. 'History of Venice' ble publisert etter hans død.
